Å reise, å la seg inspirere.

Hjemme igjen, etter en deilig helg i London. Den første turen min til London alene, ikke i regi av andre. Jeg har tidligere bare vært der på oppdrag i forbindelse med jobb. Det var jeg i grunnen denne gang også. Men når det gjelder jobben jeg nå har, med å undervise yoga, er det ikke alltid lett å si hvor skillet går mellom jobb og privatliv. Så helgen var vel egentlig delt. Torsdag og fredag hadde jeg fri, og benyttet dagene til å vandre rundt i byen. Se meg om, spise god mat, SUNN mat, noe som er enkelt å finne i storbyen. Og jeg lot tankene surre og gå. Det viste seg å være godt, om ikke nødvendig å ha en pause for å få tenkt ulike tanker helt ut. Det gav klarsyn og ro.

Fredag kveld, og hele resten av helgen gikk med til workshops med J. Brown. Han jobber under slagordene "Gentle is the New Advanced" og "Slower is Stronger". Etter å ha vært hardcore Ashtangi i flere år, skiftet han helt spor etter en hendelse hos en Swami i India, hvor han fikk spørsmålet -how do feel? Noe han ikke kunne svare på. J visste ikke hva han følte, og innså med dette at han bare gjorde yoga, men ikke kjente inn i kropp og sinn hvordan det egentlig sto til. Dette er en lengre historie, les mer her om du vil og sjekk gjerne ut de inspirerende podastene til J. !

Når jeg har vært på gode, inspirerende workshops, endrer som regel yogaundervisningen min seg. Noen ganger tenker jeg at det kunne vært fint å dedikere seg helt til bare én retning innen yoga. Da hadde jeg kunnet delta på utdanning og workshops innen denne ene, rene linjen. Men så tror jeg at jeg er for nysgjerrig av natur. Jeg liker å utforske ulike retninger, velge selv hvor jeg henter inspirasjon og hva jeg tar med meg videre inn i min egen yoga. For det finnes jo aldri bare én som kan si at den har det riktige svaret, og som jeg dermed kan dedikere meg 100% til. Slik velger jeg istedet å stå helt fritt, til selv å vurdere hva jeg synes er viktig og riktig. Og vil helt klart ta med meg mye av det jeg har lært av J. Brown denne helgen. Det aller beste jeg tok med meg, er at det er viktig å gjøre Yoga i rolig tempo, med pauser underveis i økten. Yoga er ikke, og skal heller ikke være en treningsøkt. Og det at en yogatime kan holdes svært enkel, var den aller viktigste bekreftelsen for min del. Den behøver ikke bestå av mange stillinger eller sekvenser. For i hvor mange retninger trenger vi å kunne bevege kroppen? Er det viktig at den kan se ut som en kringle, i det J. liker å kalle pretzel-pose? Trenger vi å kunne utføre akrobatikk for å ha et godt liv?

Så hvorfor gjør vi yoga? Svar gjerne med en kommentar på innlegget. Hvorfor gjør du yoga, hva gjør yoga for deg og med deg?

På vei hjem fra London, ble jeg i en samtale på vei til undergrunnen gjettet til å være 28 år av en av de andre deltakerne på workshopen. Og på Flesland, i TaxFree´en ble jeg av en jente i 30-årene bedt om å vise ID for å bevise at jeg var gammel nok til å kjøpe det jeg skulle ha. Så at yoga gjør godt er det ingen tvil om! Jeg må ha utstrålte det jeg følte, så mye at det tok av 12-15 år på mine 40 år:D

Strekk litt på deg, vri litt på det, gjør noen pusteøvelser om du kan dem og hvil. Skru av, logg ut. Om så i bare 10 minutter hver dag.

Namaste
YogaLovers

-Jorunn Maria
#OneSlowYogi